Så var kanalkryssedagen kommet. Vi er bare en halv time fra Dover så vi trodde vi hadde allverdens tid men klarte å misforstå vår kjære gps dame og tok feil avkjøring så vi surret rundt på ukjente veier og ble litt amper med hensyn til innsjekking, men vi rakk det akkurat. Never a dull moment. Vi har booket med Irish Ferries denne gangen,de har vi aldri reist med før.
Derfor har vi aldri sett hundegården de hadde rigget til utenfor terminalen. Med kunstgress. Gudene må vite hva det egentlig luktet her men det så nå både pent og pyntelig ut. Og begge våre la nå til sine varemerker.
Tror vi var eneste bobil i dag. En håndfull privatbiler og en buss med skolebarn. Resten var trailere. Fra østeuropa som vanlig.
Fra dekket på «Isle of Inisheer» ser Ray de hvite klippene i Dover forsvinne. Lurer jo alltid på når vi vil se dem neste gang.
Behagelig overfart og etter 1,5 time kunne vi rulle iland i Calais til behagelig 24 grader. Første stopp er bunkring på Carrefour i Calais. Ikke helt enkelt å finne frem og når butikken er kjempestor tar det sin tid. Vi hadde egentlig tenkt å kjøre til Brügge og overnatte der men finner ut at det egentlig ikke har noen hensikt pga det er blitt sent på dag, vi mistet jo en time da vi krysset kanalen og fikk europeisk tid i tillegg. Når vi da ikke har tid å spasere ned ta en titt på Brügge sentrum fra bobilparkeringen (som det nå er store sjanser for er full) fant vi ut vi kunne egentlig bare overnatte hvor som helst.
Så vi fant et sted ute på landet utenfor Ostende hvor nærmeste nabo var en gjeng med oksekalver som gav området en definitiv snek av landlukt. Andre festligheten var noen nærliggende vindmøller som surret rundt som Maggie hisset seg opp på. Det er det siste vi nå kan legge til hennes «hat-liste»: sparkesykler, sykler, rulleski, biler med piggdekk, et etc.
Men det hadde vært en lang dag og med deilig rødvin fra butikken sovnet vi nå lykkelig.
Kommentarer
Legg inn en kommentar