En times kjøring i dag - det er steikende varmt - 26 grader - og vi har 3 «hjemløse» timer foran oss, fordi vi måtte være utsjekket i Bude kl. 10 (er det mulig ?????) og fikk ikke komme inn på den nye i Polzeath før kl. 2.
Vi drøyde avreisen til nærmere 11 uten at noen kom og tok oss på fersken. Hva skjer egentlig ? Må du betale for et døgn til ?
Vi hadde ikke laget verken termos eller niste så vi var glad da vi kom til noe som het «Seaview Farmshop and Cafe» og kunne ta en rast der og samtidig drøye kjøretiden. Fant en liten by med Lidl butikk også så vi fikk kjøpt litt inn til helgen.
Turen gikk stort sett langs kysten og vi kunne tidvis se sjøen - som er Atlanterhavet. Vi måtte flire litt da vi så på et skilt at denne veien ble kalt «Atlantic Highway» - ikke helt det samme som Atlanterhavsveien hjemme nei. Ikke så mye highway heller - da vi måtte ta av fra A39 ble det igjen hårreisende tilstander for en stakkars bobilturist.
Vi ble jo litt lettet da vi så bussen foran oss og tenkte at han kunne pløye veien for oss - er det plass til ham er det plass til oss. Liksom Mona som elsker å kjøre bak en trailer på trange vestlandsveier. Men vi mistet ham av syne og måtte klare oss selv resten av veien inn til Polzeath, som er en liten landsby egentlig med noen få butikker, kaféer og denne campingplassen. Og en svær strand full av surfere. Litt sånn calefornia hippie stil. Bare at de fleste av surferne her ikke står på brettene sine men ligger på magen på dem og de er ca bare en meter lang. Vi føler oss nesten litt utafor her med alle campinggjestende svirrende rundt i våtdrakt. Enda mer utafor følte vi oss da baren på stranden ble disco og dunkemusikk hele kvelden. Dette er nok ikke stedet for 2 pensjonister og 2 kortbeinte hunder som ville sovne til lyden av bølgene mot stranden.
Men fin utsikt har vi.
Kommentarer
Legg inn en kommentar