I alle år når vi har reist til England har vi alltid kommet hjem med en hel haug med mynter. Nå bruker vi jo bare kontanter i «nødstilfelle» så nå har vi ikke så mye det problemet lenger. Så denne gangen tok vi med oss en pose med mynter som sikkert veide et kilo for å finne en veledig bøsse vi kunne tømme det i. Og her i Dulverton fant vi jo denne RSPCA bøssen som vi gladelig kunne gi til.
Dessverre ble ikke oppholdet her i denne koselige landsbyen vært så vellykket som den kunne ha blitt. Det ene var været - vi er ikke så glad i varme og nå har det bikket 26 grader hver dag. Ikke stort annet vi får gjort da enn å sitte i skyggen og svette. Puh !
Det andre har vært bikkjedyrene. Vi var uheldig med plasseringen her på tomten. Vi er like ved resepsjonen/porten og alle som kommer og går - spesielt de minst 50 hundeeierne her - blir dermed mer eller mindre høylytt «kommentert» som er veldig slitsom i lengden. Har aldri kjeftet så mye i mitt liv før.
Vi har måtte ut med vindu-skodder og markise for solen og vindskjermene for utsyn - reneste Fort Knox. Og i denne varmen orket vi ikke flytte på oss om vi kunne fått en annen tomt med alt det vi har rigget til. Og så varmt som det orker vi ikke bevege oss ute i solen så vi er liksom her hele halve dagen. Det er levelig frem til 12 og så er det ok etter 5.
Langs en av de små smauene renner det en kanal med krystallklart vann. Det er akkurat passelig vasse-dybde for Maggie så hun vader i veg flere ganger for dagen. Albert betakker seg å bli våt, men så har nå han tynn pels og elsker varme. Men vi har lempet han uti et par ganger.
Som sagt, koselig landsby med mange små butikker og kafeer men plagsomt og skjemmende med alle bilene. Det skrev jeg faktisk også i bloggen da vi var her for 10 år siden - og ingenting er forandret.
Kommentarer
Legg inn en kommentar