Veien blir til mens du går - og destinasjonene likedan. Sånn er det å være på Tyttebærtur. Planen tirsdag morgen var å kjøre inn til Angers og parkere utenfor slottet der og se oss omkring. Men vi hadde nok ikke sjekket ordentlig hvor stor byen var. Vi kom oss til parkeringsplassen i sentrum utenfor slottet men den var bitte liten og helt full. Vi hadde ikke klart å parkere der uansett, mest egnet for minibiler. Så vi måtte vekk derfra i et inferno av enveiskjørte gater, gågater, bussfelt og gudene må vite. Så vi trykket på panikk-knappen og tok raskeste vei ut mot et skilt som sa: «Paris». Og det stemte, vi kom ut på motorveien. Aldri har vi vært så svett og så lykkelig over å havne på motorveien.
Og nå kjører vi i vindistrikt igjen. Denne gangen heter distriktet Anjou og her er spesialiteten rosévin. Cabernet d’Anjou - husker den fra vorspielene på 70-tallet - ikke sant ?
Etter en stund på motorveien mot Paris tok vi av på en mindre vei og så stoppet vi på en rasteplass for å finne ut hvor vi nå skulle dra - og der bak trærne - lå et nydelig slott - så vi dro dit.
Det var slottet Brissac i landsbyen med samme navn. Her var det camper parkering (gratis !) bakeri, slakter/delikatesse, vinbutikk og div. andre utsalg og små søte restauranter.
Vi hadde kjøleskapet fullt så det ble kyllingsalat i heimen på oss. Stille rolig parkering og flott tutle-terreng for Maggie langs elven. Ja dette stedet var virkelig et funn.
Neste morgen tok vi en tur til slottet. Det var bygget over flere århundrer men slik det ser ut i dag ble påbegynt på 1600 tallet av forfedrene til den nåværende hertug av Brissac som bor der med sin familie. Vi kunne gå rundt i de 3 første etasjene så vi regner med at familien bor i de 4 øverste. Det er 7 etasjer her og det er det høyeste slott i Loire-dalen.
Fint dekket i spisesalen. Ser ut som det helst ble servert hjortestek hvis du skal dømme etter veggdekorasjonene.
Her er soverommet som Louis XIII sov i da han var på besøk.
Tynt med sparkesykler på 1600 tallet så her er bærestolen som hertugen ble båret rundt i når han skulle rundt omkring i landsbyen.
Som sagt, vi er nå i Anjou-distriktet og slottet har naturligvis sin egenproduserte vin som vi kunne smake i kjelleren. Det ble jo Mona som fikk gleden av det ettersom Ray var sjåfør. Vi ville jo helst kjøpt en hel kasse, men med bybobil reduseres dette ned til 2 flasker. Prisen var jo også hyggelig - 7euro. Hertugen hadde vel besvimt og måtte ha luktesalt om han hadde visst hva vi betaler på polet hjemme !
Neste stopp er Saumur som også skal være en nydelig liten by med nok et slott. Dessverre lå dagens camperstop litt for langt fra byen til at vi orket å gå inn så vi fikk beundre den på avstand fra elvebredden da vi gikk ettermiddagstur med Maggie.
Og så hadde vi det litt gøy med alle utendørs treningsapparatene som står her før vi spiste sen middag - lettsaltet torsk (trodde det var noe helnorsk) med slottstappet rosèvin - så nok en lykkelig dag.
Kommentarer
Legg inn en kommentar