Da har det gått en uke til. Vi er fremdeles i Bonterra og Putin er fremdeles i Ukraina. Det er ikke fritt for at krigen legger en demper på feriefølelsen selv om den tilsynelatende er langt unna. Bortsett fra Portugal er vi vel i den delen av Europa som er lengst vekke fra krigen. Og det er godt vi har en velfylt ferie-konto etter 2 år med hjemmesitting ( minus tur til Lofoten i sommer) for nå begynner prisene å stige. Diesel har vel gått fra 19 til 24 kr sånn circa rundt omkring i Europa og stiger vel for hver dag som går. Vi leier gassflaske her på Bonterra og den første vi fikk var 19 euro. I går var den tom og den nye kostet 22,50.
Men skal vel ikke sitte her å småsutre over bagateller men heller se hvor heldig vi er som kan gå morgentur langs denne flotte strandpromenaden her i Benicassim. Her ligger mange flotte gamle villaer som nå er fredet men det har jo sneket seg opp noen høyblokker innimellom. Noen av villaene har jo hatt berømte gjester også:
Ellers er Mona fast gjest på stranden 3 morgener i uken for da har Paola Tai Chi for camping-gjengen. Det er virkelig herlig å få bøyet og strukket seg mens luften fra sjøen strømmer mot deg.
Vet ikke helt om det er datteren han har med seg som hjelper men søt er hun nå i alle fall med masse appelsinbåter og matchende munnbind. Ray måtte absolutt smake på alle marmeladene før han klarte å bestemme seg. Han selger også noe appelsinlikør eller noe som mange kjøper men vi er nå trofaste vindrankere så det ble nå bare appelsiner og syltetøy på oss.
Og akkurat som da vi var barn og hadde vært hos legen og alltid fikk gå på kafe etterpå, så fikk også Maggie komme på kafe, men hun fikk ingen bevertning for dyrlegen sa hun var altfor tjukk. Så nå må dietten kuttes enda mer. Hadde jo hjulpet med litt mer mosjon men der er det jo protester stort sett.
Så da syntes grevinnen at hun fortjente å få kose seg med litt tv-titting da vi kom hjem, og ettersom det da var begynt å regne var det nå ikke så mye annet å ta seg til.
Men skal vel ikke sitte her å småsutre over bagateller men heller se hvor heldig vi er som kan gå morgentur langs denne flotte strandpromenaden her i Benicassim. Her ligger mange flotte gamle villaer som nå er fredet men det har jo sneket seg opp noen høyblokker innimellom. Noen av villaene har jo hatt berømte gjester også:
Vi så faktisk filmen om Ernest og Martha for en stund siden men oppholdet i Benicassim var ikke med i den, satt jo og fulgte godt med kan du skjønne.
Ellers er Mona fast gjest på stranden 3 morgener i uken for da har Paola Tai Chi for camping-gjengen. Det er virkelig herlig å få bøyet og strukket seg mens luften fra sjøen strømmer mot deg.
I mellomtiden har Ray vært på tur med Maggie og ryddet vognen og stelt istand frokost. Det har ennå ikke vært varmt nok vær til noe frokost på terrassen men vi har hatt lunch og middag der noen dager. Været har til nå vært svært skuffende. Alle bildene blir jo tatt i finvær så det kan jo være litt villedende. Vi har hatt mye overskyet og mandag regnet det omtrent hele dagen og avsluttet med tordenvær samtidig som solen skinte opp så da ble det jo en pen regnbue.
Kysten her heter Costa del Alhazar og det betyr appelsinblomstkysten og det er masse appelsintrær her. Det hender hjemme at jeg ser det står Valencia på appelsinkassene i butikken og da får jeg alltid litt lengsel tilbake til Benicassim. En gang i uken kommer den lokale appelsinbonden rundt på campingen med de kortreiste varene sine.
Vet ikke helt om det er datteren han har med seg som hjelper men søt er hun nå i alle fall med masse appelsinbåter og matchende munnbind. Ray måtte absolutt smake på alle marmeladene før han klarte å bestemme seg. Han selger også noe appelsinlikør eller noe som mange kjøper men vi er nå trofaste vindrankere så det ble nå bare appelsiner og syltetøy på oss.
Vi har nå hatt problemer med vår firbeinte kompis. Maggie er helt håpløs å få med på tur, det varierer en del men for det meste går det i et mikroskopisk tempo. Så vi tenkte vi fikk ta en sjekk på hjerte og slike ting og oppsøkte veterinæren Olivia. Vi var inne i en halvtime men det var nå ikke noe drastisk i veien med henne, men kanskje litt artrose i bakbeina og litt dårlig gangsyn. Så hun fikk en smertestillende sprøyte og en uke med betennelsesdempende tabletter.
Og akkurat som da vi var barn og hadde vært hos legen og alltid fikk gå på kafe etterpå, så fikk også Maggie komme på kafe, men hun fikk ingen bevertning for dyrlegen sa hun var altfor tjukk. Så nå må dietten kuttes enda mer. Hadde jo hjulpet med litt mer mosjon men der er det jo protester stort sett.
Søndagen kom og da måtte vi jo på tur - så da ble det jo sykkeltur da. Vi har tatt bort gitteret på hundeburet så det ser ut som Maggie trives bedre med det. Vi er så heldig at det går 6 km sykkelvei til nabobyen Orpesa på en nedlagt jernbanelinje. Det som vi merket oss denne gangen var at det var veldig flere spanske familier ute og gikk eller syklet denne søndagen enn det vi mente å huske fra før. Kanskje de er blitt litt flinke til å sette pris på natur og mosjon etter pandemien de også. Men det er helst unge familier. Ser ingen spanjoler på vår alder ute på tur.
Du sykler gjennom et naturreservat så vi stoppet og tok en liten tur ned til sjøen med Maggie og det syntes hun var stas, litt mer interessant enn trøtte fortau og strandpromenade, så nå var der nå litt fremdrift på henne. Så litt tur ble det nå.
Så da syntes grevinnen at hun fortjente å få kose seg med litt tv-titting da vi kom hjem, og ettersom det da var begynt å regne var det nå ikke så mye annet å ta seg til.
Kommentarer
Legg inn en kommentar