Våknet til melding om at vanntanken var tom i dag. Sånn går det når du driver og overnatter på hoteller og glemmer slike ting som vannfylling.
Her er det så grønt og frodig men likevel så tørt at de må bruke vanningsanlegg i potetåkeren.
Det var helt til vi begynte å kjøre på den ! Skrekk og gru - vi har kjørt over en del humpete smale veger på denne turen men denne tar kaka. Etter 200 m tar vi til vettet og snur. Da vi stoppet på Grotli for lunsj var det sjåførbytte slik at det nå er Ray som kjører og bra er det for det for selv den «nye» Strynefjellsvegen er spektakulær og fortjener noen bilder selv om store deler av veien er lagt i tunnell.
Vi kjører så forbi turist «hot spot»ene Stryn, Loen og Olden. Stopper ikke for her var vi sist høst. Tenker først vi skal finne overnatting på Utvikfjellet men finner ikke noe som passer. Da blir camping i Byrkjelo neste alternativ. Her er det en fin camping midt i sentrum men den har oppvarmet svømmebasseng og er derfor full av unger. Ikke aktuelt. Så er det stille rolige Gåsemyr utenfor sentrum, men her er solen forsvunnet (kl.5) pga høye fjell og der er bare en prikk på 4 G dekningen. Og det er viktig på en dag som denne.
I morgen er det siste etappe. E39 og turens siste ferge - Lavik - Oppedal. Denne veien kan vi i søvne. Så da sier vi takk for følge for denne gangen. 6 uker og 5000 km ble det. Like langt som tur-retur til vår vinterby Benicassim i Spania. Litt av en ilddåp for Tyttebæret. Lurer på hvor det blir Tyttebærtur neste gang ?
Det var nå litt i reserve så vi fikk nå tatt morgenstellet før vi dro ned til Otta for tømme/fylle, det var nå bare en halvtime unna. Og verdens fineste tømmestasjon.
Har jo tatt bilde av så mange spektakulære utedo på denne turen så nå fikk jeg nå spandere et bilde av denne skinnende innretningen. Og stor gratis bobilparkering midt i sentrum. Full honnør til Sel kommune.
Igjen er Mona dagens sjåfør så bilder blir det så som så med. Men vi kjører gjennom noe som må være den grønneste delen av Gudbrandsdalen.
Her er det så grønt og frodig men likevel så tørt at de må bruke vanningsanlegg i potetåkeren.
Og så bærer det opp i fjellheimen igjen. Mona hadde virkelig sett frem til kanelsnurrer fra et annet berømt bakeri i dag - nemlig Hjemmebakeriet i Lom - men da vi kommer der er hele sentrum som en maurtue og vi orker ikke mase med å lete etter parkering. Så sparte vi de kaloriene i dag.
Når vi kjører denne veien (E15) har vi 3 valg for å komme ned til kysten igjen. Vi kan dra over Sognefjellet til Luster, ned Geirangervegen til Geiranger eller over Strynefjellet til Stryn. Vi velger den siste - og ikke nok med det - vi ønsker å ta den Nasjonale turistvegen «Gamle Strynefjellsveg».
Det var helt til vi begynte å kjøre på den ! Skrekk og gru - vi har kjørt over en del humpete smale veger på denne turen men denne tar kaka. Etter 200 m tar vi til vettet og snur. Da vi stoppet på Grotli for lunsj var det sjåførbytte slik at det nå er Ray som kjører og bra er det for det for selv den «nye» Strynefjellsvegen er spektakulær og fortjener noen bilder selv om store deler av veien er lagt i tunnell.
Deler av veien er rett og her er det 90 km grense
Andre steder må du ta det mer med ro
Og så er vi kommet til Vestland fylke og vi føler oss nesten hjemme. Her kommer vi også over et flott gammelt stølsanlegg hvor kuene tydeligvis er på sommerferie.
Vi kjører så forbi turist «hot spot»ene Stryn, Loen og Olden. Stopper ikke for her var vi sist høst. Tenker først vi skal finne overnatting på Utvikfjellet men finner ikke noe som passer. Da blir camping i Byrkjelo neste alternativ. Her er det en fin camping midt i sentrum men den har oppvarmet svømmebasseng og er derfor full av unger. Ikke aktuelt. Så er det stille rolige Gåsemyr utenfor sentrum, men her er solen forsvunnet (kl.5) pga høye fjell og der er bare en prikk på 4 G dekningen. Og det er viktig på en dag som denne.
Så vi havner på Jølster Panorama i Skei. Her er alt så flott og nytt at det ikke er ferdig ennå. Men hva gjør det. Flott utsikt over Jølstervannet og masse 4G hvor vi kan se England slå Danmark 2-1 i semifinalen. Så da kunne Ray gå lykkelig til sengs i kveld også.
I morgen er det siste etappe. E39 og turens siste ferge - Lavik - Oppedal. Denne veien kan vi i søvne. Så da sier vi takk for følge for denne gangen. 6 uker og 5000 km ble det. Like langt som tur-retur til vår vinterby Benicassim i Spania. Litt av en ilddåp for Tyttebæret. Lurer på hvor det blir Tyttebærtur neste gang ?
Kommentarer
Legg inn en kommentar