24.06.21 En ekte lofottorsk jeg er for jeg har vært i Henningsvær

Vi surrer mye rundt uten mål og mening, må innrømme det. Men denne dagen hadde vi altså planlagt. Vi gledet oss storligen til å se Hurtigrutemuseet i Storkmarknes hvor M/S Finmarken fra 1956 er innglassert og utstillt. Vi er jo online må vite og hadde sjekket alt på nettet, om der var kafe og hvor vi skulle parkere osv.


Men først en liten luftedyr med dyret forbi inngangsdøren. Og det fikk jo Mona og Maggie et lite sjokk:



Snakk om å få hakeslepp ! Ikke et pip om dette på hjemmesiden ! DET flotte museet og så holder de stengt i hele turistsesongen !





Vi ble jo veldig skuffet naturligvis, hadde tatt på oss byklær og lebestift og alt og det. Så ble det kafe og Spar istedet. Og så var det bare å dra videre.



Det snakkes så mye om Atlanterhavsveien men jammen har de imponerende broer her i Vesterålen også.  Men nå er det tiden for endelig å komme oss videre til Lofoten. Jewel in the Crown - ikke sant ?

Vi tar fergen Melbu - Fiskebøl. En del av strekningen går over åpent hav og det ruller godt. Heldigvis er det bare en 20 minutters kryssing så Mona lot det stå til. Stakkars Maggie var det værre med - hun så direkte sjøsyk ut og en stund trodde vi hun skulle kaste opp men det gikk bra. Lavbente terriere er ikke ment å være ombord rullende ferger. 





Vi kjører sørover. Kjører innom Svolvær sånn aller snarest men beslutter å dra videre.





Kjører videre mot Henningsvær som ligger ved enden av en 8 km lang avstikker fra E10 (som også kalles Kong Olavs vei) Flott men smal veg med spetakulær utsikt mot havet. 

Vi ankommer Henningsvær tidlig på ettermiddagen og bestemmer oss for å være her natten over. Her er ingen spesiell bobilparkering, du parkerer på en vanlig parkeringsplass omtrent midt i byen. Så da står bilene tett og det er ingen strøm eller noe fasiliteter av noe slag. Og da har du heller ikke lov å sette ut solstolene f.eks. Det er jo ikke akkurat et problem i dag akkurat - 10 grader og på med stilongsen. 





Kan ikke klage på parkeringen her nei. Etter sen lunsj/tidlig middag i bilen tar vi en runde ut og titter på byen. Litt sånn vanlig kyst-turistby med kafeer og gallerier. Ray mener det minner om Smøgen. Men husker jeg rett kokte de kreps i dill på kaien i Smøgen. Her var det litt annen servering som Maggie satte pris på:



Her var det himmelsk mye lørdagsgodt for lavbente terriere !
















Alle tørrfisk hjellene var tomme nå så nær som ett.
Sesongen for tørking ute er februar - mai så jeg vet ikke hva som er skjedd her. 


Kommentarer