Neste morgen bærer det videre sydover. Vi kjører innlandsruten. Det er fantastiske veier må vi si, vi som kommer fra Vestlandet og har lignende landskap. 
Det er flotte viadukter over dalsøkkene.
Og flotte tunneller.
Som er så godt opplyst at du kan kjøre gjennom dem med solbriller på uten problemer.
Og midt mellom all denne plasten, nede på stranden er Camping Don Cactus. Nærmeste by er Motril og nordover oppi fjellene ligger Granada. Selve campingen er nå en opplevelse i seg selv. Her er et samsurium av faste spanske gjester og turister fra diverse land. Tomtene er ganske små så det er såvidt vi klarer å presse oss inn med vår 6,90 m.
Her er det en avslappet atmosfære for å si det mildt. Bikkjer og unger som løper løs og for ikke å snakke om alle kattene som holder til her. Vi skal nå bare ha en hviledag så vi «holder ut» men ikke noe værendes sted for oss. Bikkjedyrene er i høygir.
Men en ting er ihvertfall greit her. Svær flott strand hvor det er tillatt med hunder og hvor semi-lydige Teddy kan få løpe løs og kose seg. Sykkel-jageren Maggie må nok holdes i bånd men hun er nå fornøyd med å tutle rundt.
Ellers er det en ny og fin sanitærbygning, restaurant hvor det kun snakkes spansk og som sagt mange pusekatter. Hyggelig betjening i resepsjonen men ikke noe blivende sted for oss, men det var aldri meningen heller, vi er booket inn på Costa del Sol.
Det er flotte viadukter over dalsøkkene.
Og flotte tunneller.
Som er så godt opplyst at du kan kjøre gjennom dem med solbriller på uten problemer.
Men så kjører vi gjennom landskap som vi foreløpig ikke har sett på Vestlandet: mil etter mil med plastkledde åkrer og fjellsider. Her dyrkes tomater, paprika og vannmeloner bl.a.
Og midt mellom all denne plasten, nede på stranden er Camping Don Cactus. Nærmeste by er Motril og nordover oppi fjellene ligger Granada. Selve campingen er nå en opplevelse i seg selv. Her er et samsurium av faste spanske gjester og turister fra diverse land. Tomtene er ganske små så det er såvidt vi klarer å presse oss inn med vår 6,90 m.
Her er det en avslappet atmosfære for å si det mildt. Bikkjer og unger som løper løs og for ikke å snakke om alle kattene som holder til her. Vi skal nå bare ha en hviledag så vi «holder ut» men ikke noe værendes sted for oss. Bikkjedyrene er i høygir.
Men en ting er ihvertfall greit her. Svær flott strand hvor det er tillatt med hunder og hvor semi-lydige Teddy kan få løpe løs og kose seg. Sykkel-jageren Maggie må nok holdes i bånd men hun er nå fornøyd med å tutle rundt.
Ellers er det en ny og fin sanitærbygning, restaurant hvor det kun snakkes spansk og som sagt mange pusekatter. Hyggelig betjening i resepsjonen men ikke noe blivende sted for oss, men det var aldri meningen heller, vi er booket inn på Costa del Sol.
Kommentarer
Legg inn en kommentar