Vi er fremdeles på Camping Imperium i Joyosa. Opprinnelig har vi booket inn til den 10 mars men det er tvilsomt om vi blir så lenge. Det er flere ting her vi ikke er så begeistret for. Da vi kom var eneste ledige plass rett innenfor porten slik at alle som kommer og går - inkludert de ca 80 % av beboerne som har hund passerer forbi oss. Av og til går det greit, andre ganger blir det høylytt kommentert av våre to. De blir også veldig stresset av dette. Skulle vi bli her lenger hadde vi byttet plass. Men det er andre ting som irriterer etter en tid også.Alle veier og områder her er fullt av en veldig fint kag med klisset støv som setter seg i pelsen til hundene. Ser ikke ut til å gå vekk i dusjen heller. De fleste hundene her er snauklippet i varierende grad. Og så er det minst 20 min å gå ned til stranden, stort sett nedoverbakke og 30 min å gå hjem igjen stort sett oppoverbakke. Ikke alltid like lett med 2 terriere som bare skal snuse og lete etter katter. Tar lett en time da. Og med to hunder orker vi ikke spise der. Og det er til lunsj at alle restaurantene er åpne. Så nå spiser vi alle måltidene hjemme, hjemmelaget mat er jo greit men blir jo litt kjedelig i lengen på to gassbluss og en utegrill. Og på restauranten her på campingen spiser du bare en gang - og det er det ikke bare vi som sier - alle vi har snakket med klager. Men der kommer mange spanjoler innom så de må tydeligvis være fornøyd. 
Ellers blir det å gå rundt i nabolaget. Mest eneboliger og ikke av det mest luksuriøse slaget, men vakthunder har de. Teddy er ikke det minste redd men mor er alltid nervøs at det er et hull i nettingen et sted.
Mange har høns og tidlig på morgenen hører vi hanene gale. Skulle vært hjemme - det hadde vel vært illsinte naboer !

Noen har til og med et esel ! Med egen vakthund. Det virker som hundene bor ute og vi hører bjeffing til langt på natt.
Når vi endelig kommer oss ned til byen er det fint å spasere gjennom gamlebyen ned til stranden. Her så vi til og med norske navn på dørskiltene. Mange norske her, du hører dem på kafeene. Her på campingen er det nok flest engelskmenn.
Ellers blir det å gå rundt i nabolaget. Mest eneboliger og ikke av det mest luksuriøse slaget, men vakthunder har de. Teddy er ikke det minste redd men mor er alltid nervøs at det er et hull i nettingen et sted.
Mange har høns og tidlig på morgenen hører vi hanene gale. Skulle vært hjemme - det hadde vel vært illsinte naboer !
Noen har til og med et esel ! Med egen vakthund. Det virker som hundene bor ute og vi hører bjeffing til langt på natt.
Når vi endelig kommer oss ned til byen er det fint å spasere gjennom gamlebyen ned til stranden. Her så vi til og med norske navn på dørskiltene. Mange norske her, du hører dem på kafeene. Her på campingen er det nok flest engelskmenn.
Kommentarer
Legg inn en kommentar