Ikke den helt store bobildagen i dag. Begynner dagen med å ta en titt på grottene her men tross iherdig «googling» klarer vi ikke å finne noe informasjon om dem på engelsk. Men det er jo tydelig at det en gang har bodd mennesker her. 
Maggie - alltid på jakt etter mat - inspiserer kjøkkenet.
Veggene var hvitkalket og det var sikkert kjølig og fint å bo her om sommeren.
Vinteren var vel heller grim men de hadde nå ildsted og skotstein.
Her ser vi ned på bobilcampen. Den var grei nok men serviceautomaten var det verre med. Dotømmingen var tett og drikkevannet var ikke drikkendes sto det. Så da sto vi der med poletten til ingen nytte.
Fortsatt fine veier i nord-Spania. Fantastiske strekninger med noen lilla blomster i full flor. Når vi nærmer oss grensen til Frankrike forandrer både husene og naturen seg, det ser nesten ut som vi er i alpene. Eneste irritasjonen er alle gangene vi må stoppe for å betale bompenger, det gjeldet både Spania og Frankrike ; 3,4,5 euro for hver gang, av og til kort og av og til cash. Og automaten et tilpasset lastebil og personbil, ikke bobil, spesielt ikke en med sjåfør med frozen shoulder. Mye banning. Nord for Bayonne var det milevis med veiarbeid, så var det en ulykke som skapte milevis med køer og så klarte vi å hekte på oss rushtiden i Bordeaux . Det var da vi gav opp å rekke dagens planlagte destinasjon.
Og trøsten var en flaske lokal vin, det var omtrent det eneste de hadde bra utvalg av på den lokale butikken.
Maggie - alltid på jakt etter mat - inspiserer kjøkkenet.
Veggene var hvitkalket og det var sikkert kjølig og fint å bo her om sommeren.
Vinteren var vel heller grim men de hadde nå ildsted og skotstein.
Her ser vi ned på bobilcampen. Den var grei nok men serviceautomaten var det verre med. Dotømmingen var tett og drikkevannet var ikke drikkendes sto det. Så da sto vi der med poletten til ingen nytte.
Vi nærmer oss styggelig bobilmarerittet: full do og tom vanntank.
Fortsatt fine veier i nord-Spania. Fantastiske strekninger med noen lilla blomster i full flor. Når vi nærmer oss grensen til Frankrike forandrer både husene og naturen seg, det ser nesten ut som vi er i alpene. Eneste irritasjonen er alle gangene vi må stoppe for å betale bompenger, det gjeldet både Spania og Frankrike ; 3,4,5 euro for hver gang, av og til kort og av og til cash. Og automaten et tilpasset lastebil og personbil, ikke bobil, spesielt ikke en med sjåfør med frozen shoulder. Mye banning. Nord for Bayonne var det milevis med veiarbeid, så var det en ulykke som skapte milevis med køer og så klarte vi å hekte på oss rushtiden i Bordeaux . Det var da vi gav opp å rekke dagens planlagte destinasjon.
Kjørte av motorveien og ut på landet hvor markene er fyllt med rapsblomster og vinranker.
Fikk litt regn også men lettet etterhvert. Vi er på camperstoppen i Roullet-saint-estephe.
Stedets eneste restaurant fristet ikke så det ble kinesisk middag fra Lidl i Calpe.
Og trøsten var en flaske lokal vin, det var omtrent det eneste de hadde bra utvalg av på den lokale butikken.
Kommentarer
Legg inn en kommentar