Denne dagen ble ikke noen bobil-høydare akkurat.
Forlater Tournon i øsende regnevær. Det var Ray som trakk det lengste strået og måtte ta på full oljehyre og sjøstøvler for å tømme do og tur med Maggie.
Vi fant et merke-verksted på nettet i Nimes som var en times kjøring unna. Da vi kom fram hadde de stengt for lunsj i to timer.
Da var det bare å smøre oss med tålmodighet, men vår bobil-lunsj med baguette og kyllingklubber tok langtfra 2 timer. Men nå hadde solen kommet fram så det ble litt surfing og litt tur. Da folkene åpnet opp etter lunsj viste det seg at dette var bare en salgsavdeling, ikke verksted. Men vi var heldig med den ene damen der. Da vi tok den obligatoriske «do you speak english « svarte hun «yes» og da holdt vi på å deise i gulvet. Så vi fikk fortalt vår mistrøstige historie og hun telefonerte i øst og vest. Det viste seg at verkstedet bare var 4 km unna og de var liksom brifet når vi kom. Her var det ingen som snakket engelsk men han i mottaket var en kløpper på google translate så vi regnet med det meste var under kontroll da de tok bilen inn.
Maggie og far venter i resepsjonen. Det ble litt spetakkel med Maggie for hver gang damen bak disken brukte stiftemaskinen med et voldsomt smell spratt Maggie opp og knurret og bjeffet. Litt pinlig så da fikk hun nok en luftetur.
Etter en stund fikk vi vite at de hadde funnet feilen - en injektor - (dyse ?) og den kunne først leveres torsdag morgen. I dag er tirsdag altså. Men vi kunne kjøre bilen forsiktig til nærmeste campingplass 4 km unna. Her kom vi fram idet det begynte å mørkne. Kostet € 28 for natten og skulle liksom være 4 stjerners. Det vi har sett ser knapt ut som 2. Men det skal bli deilig med en dag uten kjøring.
Kommentarer
Legg inn en kommentar