Hva er det alle disse menneskene er ute og reker etter ? |
Så var
Bristol-besøket over. Vi tar en ny tur opp til Cribbs Causeway for å bunkre
”tørrvarer” til å ta med hjem: engelsk te og kaffe, Cheddar ost og Sage &
Onion stuffing. Så bar det ut på
motorveien for en ca. 2 timers tur til London. Det blåste helt forferdelig så
sjåføren ble beordret å ta det med ro, ikke spesielt morsomt å kjøre fort i høy
vind med en høy bil........... Da vi nærmet oss London, spesielt ved Heathrow var det helt forferdelig med trafikk og på M25 sto vi omtrent i kø hele det lille stykke vi måtte ta for å komme frem, hadde trodd det skulle være lite trafikk på denne tid av dagen (kl. 15.00) men her er vel så mye trafikk bestandig kanskje. På kontinentet er det omtrent flertall av trailere på motorveien men her i England er det et hav av privatbiler i tillegg til trailerne. Og bensinprisene er like høye som hjemme.
Svanemor var på plass med ungene sine |
Men da vi kom rem til vår kjære Surrey-campingplass i Chertsey var motorveitrafikken glemt. Vi hadde egentlig ikke
tenkt oss her i denne ferien, men fristelsen ble for stor......... her er så
fint. Den ligger ved Themsen og her er grønt og fint på selve plassen, omgitt
av store høye trær. Ikke at det er spesielt festlig med slik vind vi har for
tiden og med en parabol som skal ha fritt leide mot sør uten at høye trær
stenger for signalene. Men vi kom faktiskt tilbake til akkurat samme plassen vi
hadde da vi var her første gang for 3 år siden: nr. 42 som har både river-peeps
og parabol-signaler. Så da var vi alle fornøyd, og den som var mest fornøyd var
Pegi som fikk øye på kaninene innen få minutter etter ankomst, da glemte hun
helt å være syk.............. Lurer på om hun kjenner seg igjen ? Det er 4
gangen vi er her, og en gang bodde vi jo her i hele 3 uker............ Tror
egentlig det er Pegi sin favoritt plass på jorden, ikke bare er her kaniner og
ekorn – her er også Chertsey Meads – endeløse jorder som hun kan løpe løs.
Maggie for full maskin på The Meads |
Ikke lenge
etter ankomst tok vi hundene med på ”The Meads” og som ventet var gresset på
denne tiden kjempehøyt, Maggie kunne bare løpe på gressgangene som var laget
inne på jordet.
Spot the dog |
Gresset var faktisk så høyt at vi ikke så tjernet som ligger i
ene enden av en av markene, og vi hadde glemt at det var der, helt til begge
hundene plutselig forsvant og plupp sa det. Gjett om Pegi var lykkelig der hun
svømte rundt i tjernet med småtten på slep..........
2 søkkvåte og lykkelige hunder returnerte til vognen
hvor middag ventet for oss alle – en ”roast chicken” på deling og restene av
Marks & Spencer vinen fra i går. Pluss litt ostekake. Så ble vi mett og
lykkelig i dag også.http://en.wikipedia.org/wiki/The_Wind_in_the_Willows
Kommentarer
Legg inn en kommentar