Så bærer det av gårde på motorveien igjen. Første del er vi fremdeles på den flate Po-sletten men når vi nærmer oss Genova kommer fjellene og med dem alle tunellene og viaduktene. Vi trodde Bergen-Voss hadde rekorden i tuneller men dette er det verste vi har vært gjennom ! Det må ha vært 200 tuneller i løpet av et par timer. De var alle fine og godt opplyste og vi skal vel være takknemlig for alle svingene vi slapp unna, så det er ikke det – MEN vi fikk et problem: Den splitta nye super duper GPS’en slo seg av i tunellene ! De første gangene slo vi den på igjen og programmerte ruten på nytt, men etter 3-4 ganger ble vi jo lei av det og bare lot den være av. Vi kjørte jo på motorvei så det var jo ikke så vanskelig å finne fram. Snart hadde vi Middelhavet på høyre hånd når vi kjørte og da ble vi jo i godt humør uansett. Strålende blå himmel og blått Middelhav – du må jo bare komme i godt humør da – uansett hvor mye elektronikken velger å svikte deg. Betalte € 26 for dagens kjøring (ca. 3 timer) på Autostrada dei Fiori og passerer grensen til Frankrike.
Derfra var veien kort men smertefull til vår neste destinasjon: Menton – siste by på den franske riviera. Og hvorfor smertefull ? Jo, fordi byens eneste campingplass ligger oppå et platå som nås via skarpe hårnålsvinger på særdeles smal vei – verste øyeblikk var da vi sneiset et ”skarp sving” skilt, men heldigvis var ikke skaden større enn litt rødmaling på speilet. Gjett om vi var lettet da vi kom frem. Til vår forbauselse så vi campingbiler større enn vår parkert her ! Jøje meg.
Så var det bare å rulle ut markisen, rigge opp parabolen (får inn BBC – hurra) og ta en sen lunsj på terrassen. Tidlig på kvelden ble de ”to gamle” igjen på campingen mens Mona og Pegi tok seg en tur ned for å se på byen. Her er egen badestrand for hunder og Pegi fant nye venner å bade med og koste seg storligen i middelhavets blå bølger.
Kommentarer
Legg inn en kommentar