Våkner til deilig 20˚ og det blir frokost på terrassen. Det begynner å blåse litt så Mona benytter sjansen til litt klesvask. Her er det akkurat som å være på hyttetur i gamle dager. Det er vel den mest primitive campingplassen vi har vært på på en stund. Her er ingen internett, ingen vaskemaskiner, utendørs kun kaldt vann oppvask-og klesvask kummer. 4 toaletter (alle uten papir) – og 3 av dem er av tyrkisk ! type. Men €30 for dagen skal de ha. Sånn er det på den franske riviera, her er så vidunderlig å være at du aksepterer det meste. Vi har jo alle fasiliteter om bord og her får vi nå også 16 amp elektrisitet slik at vi kan bruke både støvsuger og vannkoker.
Vinden tar seg opp og vi må trekke inn markisen og før vi vet ordet av det kommer det en regnbyge. Det regner inn takluken så jammen er vi glad vi var hjemme og kunne stenge den samt redde markisen. Egentlig hadde vi tenkt å ta en tur til byen men ble hjemme da vi fant ut at det var lunsjtid og kanskje alle butikkene stengt.
Det klarner fort opp og vi finner ut det er på tide å få gjort litt mat-shopping. Vi lar hundene bli hjemme og går ned til byen. Nydelig sjarmerende by og masse butikker. Vi går på en kafè som reklamerer med internett og spiser skinke baguette (eneste på menyen) for å komme på nett, men maskinen klarer ikke å finne noe nett. Betjeningen var av verste franske merke, sur og ekstremt kun fransk-talende. Så vi ga opp. Måtte spise en baguette helt til ingen nytte. Heldigvis hadde Mona også et glass deilig rødvin så det var ikke HELT bortkastet.
Går litt rundt og titter på promenaden og shopping gaten Rue St. Michel og der er det vi hører stammens hyl: Mamma – se de flottæ øræædobbææne ! Bergenske tenåringsbarn på høstferie. Sånn er det med direkterute til Nice. Du er aldri trygg. Og vi luller rundt i den tro at vi bestandig er de eneste norske hvor vi enn går.
Så griper vi en handlevogn og koster inn på Carrefour city og alt er så deilig og delikat og billig at vi storkoser oss selv om det er iskaldt i butikken (det er nå deilig 24˚ute). Kjøper alt mulig, fersk mat og vin og øl, en hel handlevogn til € 41. Vi må ta taxi hjem og blir stående i evigheter på taxiholdeplassen. Tilslutt må vi få en bartender på nærmeste bar til å ringe for oss. Og endelig kommer det en taxi. En svær fyr med en enorm sigar ! Her snakker vi om en Castro Havanna spescial altså. Første han gjør når vi kommer om bord er å stenge takluken ! Så der sitter vi som i en røykstue ! Himmel og hav ! Og så bærer det i full fart oppover hårnål svingene – og nå lærte vi noe nytt – for han fløyter i alle svingene. Det skulle vel vi også gjort kanskje da vi kom med bobilen. Så lærte vi to ting i dag – ta inn markisen og fløyt i svingene.
Kommentarer
Legg inn en kommentar