4 mars – Flasken som kom hjem

Forlater Santa Maria i dag – tenk vi har vært her i 12 dager ! Men vi har stadig dårlig vær med mye regn og all sanden beginner å gå oss på nervene. Det kan jo være en plage med sandkorn alle steder, mellom tennene til og med ! men våt sand er helt forferdelig. Våkner i dag og du synker dypt i den våte sanden når du går utenfor. Vi tar sikte på et sted mot den Portugisiske grensen som heter El Rocio og skal være en helt spesiell pittoresk liten by.

For å komme der må vi dra via Sevilla og på veien dit kjører vi forbi mange oliven-plantasjer. Da kom vi på at flasken med olivenolje som vi har kjøpt på ICA i Åsane kommer fra Sevilla ! Så

nå er oljen kommet hjem ! Lurer på hvordan det går med olivenhøsten i år med oversvømte marker alle steder. I campingboken står det at campingplassen i El Rocio blir lett oversvømmet i regnvær. Og det er til vanlig ! Nå har det vært den våteste vinter i manns mine (i Gibraltar har det vært den våteste vinter siden de begynte målinger !) Så vi får kalde føtter og bestemmer oss for å dra over

grensen til Portugal. Det er en elv som danner grensen mellom de to landene så vi får litt sånn “Svinesund” følelse når vi drar over broen fra et land til et annet. Det er litt dårligere standard på motorveien i Portugal så det humper litt her ja – ikke mulig å holde fartsgrensen på 120 det er nå helt sikkert. Men vi har ingen hast. Kjører til Olhao og kjører inn på campingen der. Det er nå nydelig vær. I resepsjonen sier de at vi bør ta en tur rundt og se om vi liker plassen før vi sjekker inn. Vi lurte litt på det – og tar oss en tur rundt. Plassen er kjempesvær og d

et er veldig fullt. Vi går i 10 minutter og er ennå

ikke kommet til enden ! Her er hele “gater” med norske bobiler. Det frister jo ikke oss – pensjonistkolonier er jo ikke akkurat det vi er ute etter. I tillegg ser vi ingen steder inne på selve området hvor hundene kan luftes og da Lili har fått “feriemage” er vi avhengig av å komme oss ut på do en fart. Der er ingen ledige plasser nær inngangen. Så vi bestemmer oss for å dra til en liten campingplass 6 km inn i landet og havner da på en appelsinplantasje som driver camping på si. Her er det enkelt og greit opplegg, ca. 10 vogner fra forskjellige nasjoner, dusj, utekjøkken, vaskemaskin og deilig stille og fredelig. Det er fint vær resten av dagen men

det begynner å regne og vi sovner til lyden av crickets og froskene som kvekker.