Fremdeles kaldt men deilig i solen. Later oss på campingen om formiddagen. Så sykler vi inn til byen om ettermiddagen for å finne et postkontor, få tilgang til Internett og se byens store severdighet: Et kapell fullt av knokler med innskripten: ”Vi knokler som er her venter nå på dine !” Lystelig ikke sant ?
Da vi kommer til kapellet der knoklene er leser vi på døren at de stenger 17.15, og vi sukker, for klokken er akkurat 17.25 ! men vi synes det virker litt rart, for døren er åpen, men vi tenker at kanskje folk ennå er på vei ut. Så vi går på posthuset for å poste noen kort og sende en liten pakke hjem til en som blir 2 år snart.
Da vi trekker kø-lapp ser vi at klokken på kø-lappen er en time forskjellig fra oss, og det samme er klokken på veggen. Da går det et stearin lys opp for oss: Portugal har GMT ! Og det har vi altså vært i landet i en uke uten å oppdage. Snakk om surrete turister ! Og vi ler litt og tenker på amerikanerne på Europatur som fremdeles betrakter tiden ”hjemme” som den virkelige. Og det har vi altså nå gjort i en uke i Portugal. Vel, det er nå bare en time forskjell, men likevel.
Plutselig fikk vi en time til overs til shopping – det er fullt av små fine butikker i Evora, kjøper en bord-duk med matchende håndkle til bobilen. Ray kjøper nyristede kastanjer fra en selger på gaten, det har han ikke spist på 50 år mener han. På veg hjem med sykkelen stikker vi innom et stort supermarked og der får han mimre ennå mer for der har de Cadbury’s Wholenut Chocolate ! Ekte vare. Og så juvelen i kronen: – vi fikk helt hakeslepp - da vi MÅTTE og aller nødigst entrer et av byens offentlige toaletter. Helt gratis og rett inn fra gaten. Marmorbelagt, klinkende rent, dorull, sepe og el-tørker som funker ! For første gang i mitt liv foreviger jeg et offentlig damedo !
Kommentarer
Legg inn en kommentar