10 juli - Roger Rabbit - irsk rapport fra Pegi

Vi er helt overgitt (oppgitt ?) over alle beundrerne vi har fått her i Irland. Først og fremst er det de firbente. Her er nemlig mange hunder som går løs på gaten, det er vi jo ikke vant med hjemmenifra må vite. Som regel ser de sånn omtrent make ut også uansett hvilken by vi er i - vi kaller rasen Irsk Gatehund. De har små ben og kommer trippende etter oss og snuser oss på de unevneligste steder. Ja da blir jeg litt sur altså og gir grei beskjed. Ofte er de jo hyggelig også, ja alle er hyggelig egentlig, det er bare ikke så moro å gå i bånd gatelangs med en fremmed hunds hode mellom bakbeina ! Går løs gjør de også - det er ikke mange steder vi får lov å gå løs etter den litt uheldige episoden i Skottland da Lili stakk av. Men av og til kommer vi til steder som er inngjerdet og da kan vi løpe og kose oss. Et av bildene her er fra Blaney Village Green der vi hadde det veldig kjekt.


Og så har vi de to-bente beundrerne, her er kanskje beundrerinner rette betegnelsen, for det er som oftest damer. Her har vi igjen 3 kategorier.


1) Irske damer som kommer løpende ut fra butikker når vi går forbi, eller løpende etter oss på gaten og sier: "What arrrrrrrrrrrrrrrrrrr they ?" Arrrrrrrrrrrrrrrrrrrrn't they gorgeous ????" Ingen her har hørt om Welsh Springer spaniel altså.

2) Amerikanske damer som kommer løpende og hyler : "Can I pæææææææææææææt your dog ?" I've left mine at home and I miss him so................... (uten at "back home" blir utdypet noe nærmere - det skal vi altså liksom vite.

3) Sorgterapi - her er alle nasjoner involvert igrunnen. Folk som må få lov å klappe oss fordi deres egen hund er død - her kan det variere fra uker til år siden det skjedde.

Ellers spiser vi mye god mat, men det er ikke kaniner i hundematen her borte - her får du lapskaus med poteter tro det eller ei. Jeg trodde lenge at de ikke solgte kanin på boks fordi det ikke var kaniner her (kjedelig land ikke sant) - men det var oppe i nord. Plutselig en dag kom vi på en camping her i sør og der var rakkerne på farten. Mor ble jo lei igjen og sa at nå ble det storbyferie - men det var da vi kom til Dublin den store opplevelsen inntraff. Far var dradd inn til byen en tur og mor gikk tur med oss ute på campingplassen. Jeg stakk som vanlig hode under en busk og der sitter det en kanin !!!! Jeg tar kaninen i kjeften og dukker frem igjen med kaninen og mor hyler: NEEEEEEEEEEIIII ! Og jeg ble jo så forfjamset at jeg droppet den med EN gang - og da tar Lili den i munnen og mor hyler : NEEEEEEEEEEIIIII - en gang til og Lili dropper den og den piler tilbake under busken. Så gikk vi tur i en stor park utenfor her og da vi kom tilbake sa mor at det var best vi sjekket om kaninen egentlig var død eller skadet. Så jeg stakk nå hodet under busken igjen og da løp han ut på andre siden. Så det var nok ingenting i veien med ham nei - ingen skal beskylde oss for ikke å være myk i munnen nei.

Kommentarer