Så var dagen for overfarten kommet. Våkner til nydelig vær og ingen vind !!!!! Vanlig fransk åpning av dagen med tur til bakeren (som åpner kl. 6.00) og frasene vi hadde lært oss i Normandie i høst: "Bon jour - une baguette et deux croissants s'il vois plaît" - merci - au revoir !" Later oss litt etter frokost og gjør vognen klar for avreise. Betaler 25 euro for 2 døgn - ikke noe å si på med gratis dusjer og strøm. Litt uvant at toalettblokken var unisex - og at toalettene ikke hadde ring og toalettpapir - men sånn er det ofte i Frankrike, du blir vant til å gå rundt med dorull i håndvesken. I resepsjonen ville de gjøre sitt beste og snakke høflig engelsk til meg og sa "Thank you sir". Og jeg som synes det er så stas å være i Frankrike og bli tiltalt som "Madame". Da det ennå er noen timer til innsjekking kjører vi bort til en stor parkeringsplass ved "Citadellet" (et 
gammelt fort) og tar hundene på tur der. Hvordan folk som ikke må på "tur" får sett halvparten av disse stedene vi ser aner jeg ikke. Men kanskje de ser mer av innsiden av musèer og slikt. Så drar vi ned den kjempehavnen i Calais. Vi sjekker inn og ettersom vi har hunder ombord blir vi tatt til side og en mann kommer og henter hundepassene som han tar med inn på et kontor. (kontakter han Interpol mon tro ?) Så kommer han ut og skanner jentene og alt er i orden. Så kjører vi UT av fransk tollområde og INN på engelsk hvor vi blir stoppet av britisk immigrasjonskontroll. De kaster et fort blikk på mitt norske pass, det var av liten interesse, Ray sitt britiske blir studert litt mer nøye (skannet ?) (Interpol ?) og så kommer de og går gjennom vognen - de store hulrom - de er ute etter ulovlige immigranter. "Nobelsuiten" med jentene blir åpnet opp men de har ingen immigranter i buret. Så får vi kjøre ombord - det er MS Pride of Kent som skal ta oss over kanalen. Endelig er Ray på britisk territorium og det er lunsjtid og rett i kantinen hvor han glad og fornøyd kan få "Fish and chips and mushy peas". Mona er ikke sulten men tar heller en kvart flaske h
vitvin - noe hun selvfølgelig ikke skulle gjort, for da vi nærmet oss Dover var hun i sånn fin stemning at hun fremførte Vera Lynn's gamle slager "there be blue birds over - the white cliffs of Dover" på dekk. Litt pinlig but who cares. Jentene fikk ikke bli med inn på fergen men heldigvis var bilen parkert på den delen av dekk som var åpen slik at det var god luft sirkulasjon. Da vi ankommer Dover er det ingen kontroll av noe slag, alt var jo foretatt i Calais så da bærer det avgårde på gal side av veien retning Canterbury som er vårt første stopp. Nydelig campingplass - umiddelbart omdøpt Watership Down for her er det garantert nord-europas største koloni av kaniner. Pegi uler. De er overalt. Campingen koster 35 pund for 2 netter og er superb med flotte toalettfasiliteter og egen "Dog wa
lk". Kaninene er det jo ikke noe å gjøre med. Spiser hjemme og nyter en Chablis Bouvier & Fils 2007 i det fine været.
gammelt fort) og tar hundene på tur der. Hvordan folk som ikke må på "tur" får sett halvparten av disse stedene vi ser aner jeg ikke. Men kanskje de ser mer av innsiden av musèer og slikt. Så drar vi ned den kjempehavnen i Calais. Vi sjekker inn og ettersom vi har hunder ombord blir vi tatt til side og en mann kommer og henter hundepassene som han tar med inn på et kontor. (kontakter han Interpol mon tro ?) Så kommer han ut og skanner jentene og alt er i orden. Så kjører vi UT av fransk tollområde og INN på engelsk hvor vi blir stoppet av britisk immigrasjonskontroll. De kaster et fort blikk på mitt norske pass, det var av liten interesse, Ray sitt britiske blir studert litt mer nøye (skannet ?) (Interpol ?) og så kommer de og går gjennom vognen - de store hulrom - de er ute etter ulovlige immigranter. "Nobelsuiten" med jentene blir åpnet opp men de har ingen immigranter i buret. Så får vi kjøre ombord - det er MS Pride of Kent som skal ta oss over kanalen. Endelig er Ray på britisk territorium og det er lunsjtid og rett i kantinen hvor han glad og fornøyd kan få "Fish and chips and mushy peas". Mona er ikke sulten men tar heller en kvart flaske h
vitvin - noe hun selvfølgelig ikke skulle gjort, for da vi nærmet oss Dover var hun i sånn fin stemning at hun fremførte Vera Lynn's gamle slager "there be blue birds over - the white cliffs of Dover" på dekk. Litt pinlig but who cares. Jentene fikk ikke bli med inn på fergen men heldigvis var bilen parkert på den delen av dekk som var åpen slik at det var god luft sirkulasjon. Da vi ankommer Dover er det ingen kontroll av noe slag, alt var jo foretatt i Calais så da bærer det avgårde på gal side av veien retning Canterbury som er vårt første stopp. Nydelig campingplass - umiddelbart omdøpt Watership Down for her er det garantert nord-europas største koloni av kaniner. Pegi uler. De er overalt. Campingen koster 35 pund for 2 netter og er superb med flotte toalettfasiliteter og egen "Dog wa
lk". Kaninene er det jo ikke noe å gjøre med. Spiser hjemme og nyter en Chablis Bouvier & Fils 2007 i det fine været.
Kommentarer
Legg inn en kommentar